Lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier hos villrein og rådyr i Norge
Det er generelt lite antibiotikaresistente bakterier hos villrein og rådyr i Norge. Enkeltfunn av bakterier resistente mot kritisk viktige antibakterielle midler fra rådyr, viser imidlertid at hjortevilt i Norge utsettes for slike bakterier.
Det er konklusjonen i en studie som Veterinærinstituttet har utført på oppdrag for Miljødirektoratet.
Målet med studien var å undersøke og sammenlikne forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos to arter av hjortevilt, villrein og rådyr.
Dette er arter som har forskjellig eksponering overfor menneskelig aktivitet og drivere for antibiotikaresistens. Rådyr går helt ned i hagene til folk og holder til i bynære områder, mens villrein har tilhold i fjellområder som er tynt befolkede.
Testet bakterier fra villrein og rådyr
Totalt testet Veterinærinstituttet 230 E. coli-bakterier fra tarmfloraen til villrein og 274 E. coli-bakterier fra rådyr. Hele 95,6 % av bakteriene fra villrein og 93,8 % av bakteriene fra rådyr var ikke resistente mot noen av de antibakterielle midlene de ble testet for. Av de bakteriene som var resistente, var resistens mot antibiotikumet streptomycin det vanligste.
– Det er uklart hvordan resistensen mot streptomycin har oppstått, det kan være spredning fra husdyr eller menneskelig aktivitet, eller også på grunn av en eller flere naturlig forekommende drivere for resistens i miljøet, sier Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.
Resistens mot kritisk viktige antibiotika
Fra ett rådyr ble det påvist E. coli som var resistent mot det som av Verdens helseorganisasjon er definert blant kritisk viktige antibiotika, såkalte 3. generasjons cefalosporiner. Dette er det første funnet av denne typen resistente bakterier hos hjortevilt i Norge. Funnet var fra et rådyr jaktet i et område nær en av de største byene i Norge.
– Selv om denne typen bakterier nylig er rapportert funnet hos rødrev i Norge, er funnet noe overraskende fra hjortedyr. Det viser imidlertid at denne typen bakterier spres til ville dyrearter som ikke behandles med antibiotika, men som lever i områder med menneskelig aktivitet, sier Urdahl.
– Flere og mer omfattende studier er nødvendig for å skaffe mer kunnskap om forekomst av antibiotikaresistens i norsk miljø, hvordan dette utvikles over tid og hvilken betydning et slikt miljøreservoar på sikt vil kunne ha som kilde for overføring tilbake til mennesker, samt produksjons- og kjæledyr.
Les mer og last ned rapporten:
Dette er en av rapportene som Miljødirektoratet har bestilt fra forskningsinstitusjoner og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Har kartlagt antibiotikaresistens i norsk natur – Miljødirektoratet