Kraftlinjer som elgbeite

På hver side av kraftlinjene ryddes skogen, slik at det oppstår en snauhogd korridor gjennom landskapet.

– Dette kan skape problemer for artene i skogen, både fordi de mister areal og fordi kraftgatene kan skape barrierer som fragmenterer leveområdet.

Det forklarer Roel May. Sammen med flere andre forskere ved CEDREN – senter for miljøvennlig design av fornybar energi – har han undersøkt om man kan endre kraftkorridorene slik at de slår an bedre hos elgen.

Forskningen er gjort innenfor OPTIPOL, som er et prosjekt som undersøker hvordan man kan legge opp kraftlinjer uten at fugler og dyr blir skadelidende.

– Når nye kraftlinjer skal etableres er det viktig – både for kraftselskap og myndigheter – å ha kunnskap om hvordan disse påvirker omgivelsene, forklarer Roel.

Han legger til at dette også kan bidra til større aksept for nybygging av kraftlinjer i den generelle befolkning.

– Både fra et samfunnsmessig og et økologisk ståsted er det veldig positivt dersom man kan endre rydderegimet slik at man får økt biologisk mangfold i kraftgatene.

Effekten av monstermaster

I Norge sørger nesten 200 000 km med kraftlinjer for at vi får levert den strømmen vi trenger. Nå er imidlertid disse kilometerne i ferd med å komme til kort, og i store deler av landet er forsyningssikkerheten for dårlig.

De neste ti årene er det derfor nødvendig med en oppgradering av nettet, i tillegg til at det noen steder må bygges nye linjer. Dette gjør forskningen fra CEDREN enda mer relevant, i og med at spenningsnivået og størrelsen på kraftlinjekonstruksjonen avgjør hvor mye skog som må ryddes.

– På hver side av en kraftlinje med 300/420 kV ryddes det omkring 20 meter skog – og det er denne typen linjer vi har fokusert på i våre studier. På det høyeste spenningsnivået snakker vi om de kraftlinjene som tabloidene kaller for monstermaster, forklarer Roel May.

Uredd elg

Tidligere studier har indikert at rein er sårbare for støyen fra kraftnettet, og kan unngå områder hele fire kilometer fra linjene. Denne skepsisene deles imidlertid ikke av elgen.

– Elver og veier synes å være en større barriere for elgen enn kraftlinjer. Om vinteren kan det til og med virke som om kraftgatene tiltrekker seg elg. Antagelig fordi det er gode beitemuligheter langs kanten av hogstfeltet.

Det forteller Gundula Bartzke. Med base i OPTIPOL, har hun skrevet doktorgrad om hvordan kraftlinjer påvirker elgens habitatvalg.

Tiltak for mer mangfold

Bartzke påpeker at selv om linjene allerede tiltrekker seg elg, kan det likevel gjøres en rekke endringer som gjør kraftkorridoren mer appellerende for skogens konge.

– Elgen trives best i skogen. I stedet for den tradisjonelle snauhogsten, anbefaler vi derfor at man bare hogger trær over fem meter. På den måten sikrer man beite, samtidig som dyra får vern.

Gundula Bartzke påpeker et alternativt ryggeregimene er gunstig også for andre arter en elg.

– Det er nødvendig med mer forskning for å finne ut hvilke løsninger som fungerer best. Det er likevel liten tvil om at flere arter vil trives rundt kraftlinjene, dersom det er en mer gradvis overgang mellom kraftkorridoren og den tilstøtende skogen.