Hopp til innhold

Forskning Villrein

Fornybar villrein

Leave a comment on Fornybar villrein
Fornybar villrein

Befolkningsvekst og velstandsutvikling har økt behovet for energi verden over. Klimautfordringene gjør at blikket i stadig større grad rettes mot fornybare energikilder. Samtidig er mange arter og naturtyper under press, og det kan oppstå konflikter mellom behovet for produksjon av energi og miljøet. Villrein og vannkraft Et eksempel ser vi i fjellene i Sør-Norge, hvor … Les mer av «Fornybar villrein»


Viltkjøtt

Min beste viltoppskrift: Mikael Forselius’ tjälknöl

Leave a comment on Min beste viltoppskrift: Mikael Forselius’ tjälknöl
Min beste viltoppskrift: Mikael Forselius’ tjälknöl

–Helt fra barndommen av har fiske, sopp, bærplukking og fremfor alt, matlaging vært de største interessene i livet mitt. Etter hvert som jeg ble voksen, har også jakten blitt en viktig del av livet mitt, sier Forselius. Her deler Forselius sin oppskrift på tjälknöl (eller tjelknøl på norsk) en rett som opprinnelig stammer fra de … Les mer av «Min beste viltoppskrift: Mikael Forselius’ tjälknöl»


Hjorteviltregisteret Jakt Villrein

Villreinjakta 2016

Leave a comment on Villreinjakta 2016
Villreinjakta 2016

Jakta 2016 ble det felt 6129 villrein, omtrent 400 færre enn året før. Det ble felt flere hunndyr enn hanndyr. Tillat felte villrein økte fra 20 912 i 2015 til 25 465 i 2016. Fellingsprosenten endte på 24, noe som er den laveste fellingsprosenten i perioden 1991-2016. Hardangervidda, Norges største villreinområde, felte om lag 1800 rein, … Les mer av «Villreinjakta 2016»


Hjort Hjorteviltet Vilt og trafikk

Kva kan Vegvesenet gjera for å redusera hjortepåkøyrsler?

Artikkelen er hentet fra hjorteviltet-logo.png
Leave a comment on Kva kan Vegvesenet gjera for å redusera hjortepåkøyrsler?
Kva kan Vegvesenet gjera for å redusera hjortepåkøyrsler?

Hjorteviltet sitt møte med harde trafikantar har blitt eit aukande problem dei siste tiåra. Dette skapar store lidingar for dyra, økonomiske tap for samfunnet og utryggleik for trafikantane. Prosjektet Hjortepåkøyrsler i Sogn og Fjordane i regi av Norsk Hjortesenter har funne ut at opne vegkantar reduserer talet hjortepåkøyrsler monaleg og at det også er mindre … Les mer av «Kva kan Vegvesenet gjera for å redusera hjortepåkøyrsler?»


Elg Forvaltning Jakt

Utvider elgjakta

Leave a comment on Utvider elgjakta
Utvider elgjakta

Miljødirektoratet har fastsatt en lengre og mer enhetlig jakttid for elg. Jakttiden for elg blir 25. september – 23. desember i alle kommuner hvor det er åpnet for elgjakt, unntaket er Kautokeino og Karasjok, hvor jakta starter 1. september. Fylkeskommunen kan utsette starten av elgjakttiden til 05.10. og framskynde slutten av elgjakttiden til 30.11. eller … Les mer av «Utvider elgjakta»


Hjort Jakt

Sett hjort-rapportering skjerpes

Leave a comment on Sett hjort-rapportering skjerpes
Sett hjort-rapportering skjerpes

Viktig å skille mellom utmarks- og innmarksjakt Oppdagbarheten av hjort er forskjellig på innmark og i utmark. Det observeres f.eks. fem ganger så mange hjort per jaktet time på innmark som i utmark, og det er tydelige nivåforskjeller i indeksverdier basert på innmarks- og utmarksobservasjoner. For å få gode indekser til bruk i forvaltning er … Les mer av «Sett hjort-rapportering skjerpes»


Foreslår endringer i CWD-forskriften

Leave a comment on Foreslår endringer i CWD-forskriften
Foreslår endringer i CWD-forskriften

Forskriften med tiltak for å begrense spredning av CWD ble fastsatt i juli i år, og gjelder frem til 1.januar 2017.  Mattilsynet mener at det er nødvendig å fortsette med tiltak som kan hindre spredning av skrantesjuke. På vegne av Landbruks- og matdepartementet sender Mattilsynet forslag til forskrift om endring i forskrift om midlertidige tiltak … Les mer av «Foreslår endringer i CWD-forskriften»


Beiteskader Elg Hjorteviltet

Elg og furubeite – korleis påverkar det naturlege matfatet beiteskader?

Artikkelen er hentet fra hjorteviltet-logo.png
Leave a comment on Elg og furubeite – korleis påverkar det naturlege matfatet beiteskader?
Elg og furubeite – korleis påverkar det naturlege matfatet beiteskader?

Elgen et alltid litt furu, uansett om den vassar i rogn, osp, selje og andre føretrekte beiteartar. Viss det står eit einsleg furutre så vil den verta beita, men viss det står ti furutre der vert kanskje berre to eller tre av dei beita.   Tekst: Ivar Herfindal (Institutt for Biologi, Senter for Biodiversitetsdynamikk, Noregs … Les mer av «Elg og furubeite – korleis påverkar det naturlege matfatet beiteskader?»


Vilt og trafikk

Viltbånd til norske bilister

Leave a comment on Viltbånd til norske bilister
Viltbånd til norske bilister

Målet med informasjonskampanjen er å spre kunnskap om hvordan sjåfører kan redusere risikoen for påkjørsel, og hva en skal gjøre dersom uhellet er ute. – Dette er svært viktig. Det handler om liv og lidelser for både dyr og mennesker, sier Knut Erik Jetlund, prosjektleder i Vilt og trafikk. Viltbånd gir viktig informasjon For å … Les mer av «Viltbånd til norske bilister»


Forskning Forvaltning Hjorteviltet

Elg som næring – glimt fra 20 års elgforskning på Evenstad

Artikkelen er hentet fra hjorteviltet-logo.png
Leave a comment on Elg som næring – glimt fra 20 års elgforskning på Evenstad
Elg som næring – glimt fra 20 års elgforskning på Evenstad

Elg som næring – fokus Elg som næring har vært en «forskningstogreise» ved Institutt for skog og utmarksfag, Evenstad siden 1995. Ulike togførere og studenter har hoppet på og av toget, men fokuset har hele tiden vært at elgen er en kulturelt og økonomisk viktig ressurs, og vi har undersøkt hvordan man bedre kan forvalte … Les mer av «Elg som næring – glimt fra 20 års elgforskning på Evenstad»