Hopp til innhold

Forskning skrantesjuke

Tester nye metoder for å påvise skrantesjuke

Leave a comment on Tester nye metoder for å påvise skrantesjuke
Tester nye metoder for å påvise skrantesjuke

Etter at skrantesjuke ble påvist i fjor, ble det høsten 2016 satt i gang et nasjonalt overvåkingsprogram for skrantesjuke. Mer enn 10 000 prøver ble undersøkt i løpet av fjoråret, og overvåkingsarbeidet fortsetter i år. Dagens metode går ut på å undersøke hjernevev fra døde dyr. Nå jobber Veterinærinstituttet med å utvikle to nye typer tester som kan gjøre … Les mer av «Tester nye metoder for å påvise skrantesjuke»


Forskning Villrein

Oppstykking av leveområder gjør villreinen sårbar

Leave a comment on Oppstykking av leveområder gjør villreinen sårbar
Oppstykking av leveområder gjør villreinen sårbar

I et nytt temahefte fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) oppsummerer og diskuterer forskerne i NINA modellene og ny kunnskap som er hentet inn på fagfeltet de siste årene. Gir bedre bestandsoversikt NINA har utviklet populasjonsmodeller som ved hjelp av data fra overvåkningsprogrammet for hjortevilt kan beregne fødselsrater og dødelighet hos villrein på en langt mer … Les mer av «Oppstykking av leveområder gjør villreinen sårbar»


Forskning Villrein

Buss er best for villreinen på Dovrefjell

Leave a comment on Buss er best for villreinen på Dovrefjell
Buss er best for villreinen på Dovrefjell

Snøheimvegen er en 14 km lang grusveg som går fra Hjerkinn til Snøheim, gjennom tidligere Hjerkinn skytefelt og inn i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Siden 2009 har forskerne fulgt både villrein og folk i dette villreinområdet. Snøheimvegen var åpen for sivil biltrafikk til og med 2011, fra 2012 er det prøvd ut en ordning der biltrafikk er … Les mer av «Buss er best for villreinen på Dovrefjell»


Forskning Villrein

Fornybar villrein

Leave a comment on Fornybar villrein
Fornybar villrein

Befolkningsvekst og velstandsutvikling har økt behovet for energi verden over. Klimautfordringene gjør at blikket i stadig større grad rettes mot fornybare energikilder. Samtidig er mange arter og naturtyper under press, og det kan oppstå konflikter mellom behovet for produksjon av energi og miljøet. Villrein og vannkraft Et eksempel ser vi i fjellene i Sør-Norge, hvor … Les mer av «Fornybar villrein»


Forskning Forvaltning Hjorteviltet

Elg som næring – glimt fra 20 års elgforskning på Evenstad

Artikkelen er hentet fra hjorteviltet-logo.png
Leave a comment on Elg som næring – glimt fra 20 års elgforskning på Evenstad
Elg som næring – glimt fra 20 års elgforskning på Evenstad

Elg som næring – fokus Elg som næring har vært en «forskningstogreise» ved Institutt for skog og utmarksfag, Evenstad siden 1995. Ulike togførere og studenter har hoppet på og av toget, men fokuset har hele tiden vært at elgen er en kulturelt og økonomisk viktig ressurs, og vi har undersøkt hvordan man bedre kan forvalte … Les mer av «Elg som næring – glimt fra 20 års elgforskning på Evenstad»


Elg Forskning Forvaltning

Strategier för beskattning av älg med och utan rovdjur

Artikkelen er hentet fra hjorteviltet-logo.png
Leave a comment on Strategier för beskattning av älg med och utan rovdjur
Strategier för beskattning av älg med och utan rovdjur

Dagens hårt beskattade älgpopulationer i Skandinavien befinner sig på nivåer (tätheter) långt under den biologiska bärförmågan. Den biologiska bärförmågan är en tänkt jämvikt där antalet älgar regleras till en viss nivå genom att dödlighet och reproduktion balanserar varandra främst genom födobegränsning. Det mänskliga jaktuttaget har oftast en annan sammansättning (ålder, kön, kondition) jämfört med andra, … Les mer av «Strategier för beskattning av älg med och utan rovdjur»


Forskning Hjorteviltet Rådyr

Fatale møte med gaupe og jeger: ein studie av risikolandskapet til rådyr

Artikkelen er hentet fra hjorteviltet-logo.png
Leave a comment on Fatale møte med gaupe og jeger: ein studie av risikolandskapet til rådyr
Fatale møte med gaupe og jeger: ein studie av risikolandskapet til rådyr

Tekst: Karen Lone (NMBU, karen.lone@gmail.com), Leif Egil Loe (NMBU), Terje Gobakken (NMBU), John D.C. Linnell (NINA), John Odden (NINA), Jørgen Remmen (NMBU), Atle Mysterud (UIO) Motivert av teorien om risikoeffektar (sjå eigen boks) har me undersøkt det romlege risikobiletet for rådyr i Hallingdal, der dei møter to spesialist-predatorar med ulike jaktmetodar: gaupe og jeger. Ja, … Les mer av «Fatale møte med gaupe og jeger: ein studie av risikolandskapet til rådyr»


Forskning

Klimaendringer vel så viktig for økning av borreliose som hjortedyr

Leave a comment on Klimaendringer vel så viktig for økning av borreliose som hjortedyr
Klimaendringer vel så viktig for økning av borreliose som hjortedyr

Hjortedyr får ufortjent mye skyld for økningen av borreliose, skriver Atle Mysterud, professor i økologi ved Universitetet i Oslo, og Hildegunn Viljugrein, seniorforsker ved Veterinærinstituttet, i Aftenposten Viten. Gjennom prosjektet TICKDEER har de undersøkt sammenhengene mellom hjortedyras bestandstetthet og mengde flått og borreliose-tilfeller. Resultatene som nå er publisert i fagtidsskriftet Nature Communications overrasker kanskje mange. … Les mer av «Klimaendringer vel så viktig for økning av borreliose som hjortedyr»


Forskning Forvaltning Villrein

NINA starter merking av villrein

Leave a comment on NINA starter merking av villrein
NINA starter merking av villrein

Den brede oppslutningen om prosjektene er unik i og med at både vegmyndigheter, naturforvaltning, grunneiere, kommuner, fylkeskommuner, turistforeninger og kraftregulanter står bak prosjektet. Får viktig kunnskap – Forskningen skal gi svar på en rekke viktige problemstillinger. På Hardangervidda har det lenge vært utfordringer med å tilpasse antall dyr som skytes under jakta med veksten i … Les mer av «NINA starter merking av villrein»


Elg Forskning Hjort Jakt

Få morløse kalver etter jakta

Leave a comment on Få morløse kalver etter jakta
Få morløse kalver etter jakta

Det er et viktig prinsipp innen jakt på hjortevilt at jegeren skal unngå å felle mordyr fra medfølgende kalv(er), slik at kalven(e) ikke blir gående igjen alene. Dette blir grundig poengtert i jegeropplæringen. Av ulike årsaker skjer det likevel fra tid til annen at en kalv blir uten mor fordi moren har blitt felt. Skjer … Les mer av «Få morløse kalver etter jakta»