Kan man skyte GPS-merka dyr?

En enslig jeger trasker opp fjellsida med vante steg. Den muntre praten over morgenkaffen i hytta er erstattet med stillhet. Nå flakker blikket langs åsen på vei opp mot post.

Plutselig, en bevegelse. Ei elgu med kalv traver raskt på skrå nedover over bekken. Det var ikke helt forventa. Jegeren bøyer seg ned og kryper raskt framover. Finner fram ammunisjon, det går fort, men pulsen er rolig i det geværet lades og blikket fokuserer gjennom siktet. Vent litt. Det ser ut som at elgen er merka med halsbånd og GPS-sender.

Det er ikke forbudt

Det er flere områder hvor man kan finne slike dyr i Norge.

— Noen av stedene ønsker vi faktisk at de merka dyrene skal skytes, men i noen områder er det pågående prosjekt. Der ber vi om at dyra får gå, sier elgforsker Erling Johan Solberg i Norsk Institutt for Naturforskning, NINA.

Her er en oversikt over NINA og NIBIOs forskningsprsjekter med merka elg og hjort:

Hallingdal og Valdres – feltarbeidet i prosjektet ferdig, og fra og med jakta 2017 ønsker forskerne at alle gjenværende merkadyr felles.

Vega – dette er et spesielt område hvor nesten alle dyr er merka. Her kan alle dyrene felles uavhengig av om de er merket eller ei.

Finnmark – et pågående prosjekt hvor forskere fra NIBIO og NINA ønsker å følge de radiomerkede elgene i ytterligere 2 år. I denne perioden oppfordrer vi jegerne til å ikke felle de radiomerkede elgene.

Nord Trøndelag – her er forskningsprosjektet over og her ønsker forskerne at merka dyr blir skutt.

Selbu – her ble 40 elg merka vinteren 2017 som et ledd i kartleggingen og overvåkingen av skrantesyke i Norge. Dyrene har radiosendere som virker i inntil 10 år og i denne perioden er det ikke ønskelig at dyrene felles.

Det er imidlertid viktig å merke seg at forskerne verken ønsker eller kan forby noen å skyte et merket dyr, men hvis det kan unngås er de svært takknemlig. Dersom noen likevel er uheldige og skyter en merka elg er det fint om forskerne får beskjed.

I disse områdene pågår det fortsatt prosjekter med merka hjort:

Sørlandet/Telemark: I sørhjortprosjektet ønsker forskerne å få økt kunnskap om trekkrutene og arealbruken til hjorten i løpet av året. De ber om at dyr som er merka i 2017 blir spart og at tidligere merka dyr blir felt  slik at senderene kan leveres til forskerne. Her kan du sjekke om forskerne helst vil at du skal spare eller skyte hjorten i ditt område.

Sunnmøre: Prosjektet som har merka 38 dyr i Norddal, Standa og Sykkylven er forlenga med ett år til 2018. Les mer her.

Nordfjella: Måket er å finne ut mer om hjortens trekkmønster i området. Det skal bidra til god hjorteforvalting og bedre risikovurdering og tiltak for å hindre spredning av skrantesjuke. Forskerne ønsker helst at merka hjort blir spart denne sesongen. Her kan du lese mer.

Hvor er hjorten nå? Du kan følge den her!

Jegere er som regel veldig gode til å se om det er noe uvanlig med dyret, og de fleste merkehalsbånd er lette å se. (Foto: Erling Solberg, NINA)

Ødelegger alle «bevis»

Det har skjedd opp gjennom åra at forskerne har mistet signaler fra en sender i løpet av jakta.

— I verste fall er dette dyr som er skutt og der jegeren gikk til det drastiske skrittet å ødelegge senderen nærmest for å eliminere alle bevis, sier Solberg.

— Dette er helt unødvendig. Det altså på ingen måte ulovlig å felle en merka elg, men vi vil svært gjerne ha informasjon om hvor og når det skjedde samt slaktevekt og alder på dyret.

For å få eksakt alder trenger forskerne også underkjeven eller to av framtennene fra underkjeven.

— I tillegg vil vi selvfølgelig gjerne ha radiohalsbåndet tilbake. Disse kan oppgraderes og benyttes i nye prosjekter.

Ofte blir elgen merka med hvite eller gule halsbånd og da er de lette å se. Så har det også vært et prosjekt hvor det er satt på brune halsbånd. Dette har delvis vært gjort i prosjekter der forskerne ønsket å studere hvilke dyr jegerne velger å skyte.

— Vi har imidlertid ikke hatt særlig suksess med slike prosjekter. Jegerne er flinke til å legge merke til avvikende detaljer og da ser de ofte halsbåndet. Resultatet blir at de vegrer seg og ikke feller radiomerka dyr med samme sannsynlighet som umerka individer.

God kommunikasjon med jegerne

Forskerne har god kommunikasjon med jaktansvarlige i kommunene der merkeprosjektene gjennomføres og oppretter ofte lokalbaserte styringsgrupper for prosjektet.

— Veldig ofte har lokale viltforvaltere og jegere også vært involvert i utformingen av prosjektet og har stor interesse av resultatene som framkommer, sier Solberg.

Av samme grunn er jegerne også flinke til å ikke felle merkede dyr.

— Men det kan være jegere som ikke har fått med seg all informasjon eller de oppdager ikke tidsnok at dyret de felte var merket. Da er det fint om vi får beskjed, sier Solberg.

Skyter mye merka hjort

Også de som forsker på hjort er avhengig av godt samarbeid med jegerne.

— Det skytes mye merka hjort hvert år, sier forsker Erling Meisingset ved Norsk institutt for bioøkonomi.

Det er han som regel godt fornøyd med. Han ønsker å få inn sendere med tomt batteri og å få data om dyra, blant annet kjeve til aldersbestemmelse.

— Hjort er mindre enn elgen og må derfor også ha lettere sendere. De går som regel ikke mer enn to år med merking, for da er batteriet tomt, sier Meisingset.

Da ønsker forskerne gjerne å få inn senderne og halsbåndene for å få ut data og bruke dem på nytt i nye prosjekt.

— I slike tilfeller eller hvis senderen slutter å fungere, hender  det at vi også spør jegerne om hjelp til å felle dyr, sier han.

— Vi er helg avhengig av godt samarbeid med jegerne, heldigvis er de som regel også interessert i hva vi driver med.

Har du sett GPS merka hjort?

Når det gjelder hjort, hender det ofte at senderne går tomme for batteri og da er det ikke så lett for forskerne å vite hvor de er lenger. De vil gjerne ha hjelp fra jegerne til å finne ut hvor de er.

Hvis du har sett en hjort med halsbånd, er det veldig fint om du rapporterer det på facebooksida til Hjortmerk.

— I alle prosjektene er vi interessert i observasjoner av GPS-koller, og informasjon om de går sammen med årskalv eller ikke, sier Meisingset.

I tillegg vil forskerne gjerne ha dato, kommune, stedsnavn ,alder og kjønn på dyret, samt farge på øremerke og halsbånd.

Send inn – uansett

Når du har skutt et radiomerka dyr ønsker forskerne at du tar godt vare på radiosenderen, og send den tilbake til NINA eller NIBIO. Ikke skjær av halsbåndet, det skal gjerne brukes på nytt. Informasjon om hvor dyret oppholder seg sendes vanligvis fortløpende fra senderen til NINA eller NIBIO, enten via mobilnettet eller satellitt, men noe informasjon forblir lagret i senderen. Dette er informasjon som forskerne først får tilgang til etter at senderen er tatt av dyret. Husk også å notere hvor og når dyret ble felt.

— Når det kommer til elg har vi gjerne noe informasjon om tid og sted da vi kan ofte kan se fra posisjonene hvordan senderen raskt beveger seg fra skuddplassen og fram til et hus eller en garasje, humrer Solberg.

I tillegg til radiohalsbånd er alle dyra merka i øret med et nummerert plastmerke. Det kan derfor skje at en jeger feller et dyr som er merka i ørene, men der radiohalsbåndet har falt av.

— I slike tilfeller er vi også veldig interessert i informasjon om tid og sted samt dyrets slaktevekt, alder og registreringsnummer fra øremerket, sier Solberg.