Japan lærer av norsk hjorteviltforvaltning

Øya Hokkaido nord i Japan er kjent for sitt rike dyreliv – med både brunbjørn, sjøløver og sikahjort.  Sikahjorten er en østasiatisk medlem av hjortefamilien, som har kastanjebrun pels med hvite flekker om sommeren – og gråbrun pels om vinteren.

Nå har imidlertid bestanden av sikahjort vokst ut av kontroll, og hvert år beiter hjorten ned verdier for 300 millioner kroner. I tillegg skaper den høye tettheten mange trafikkulykker, og det har også blitt stadig vanligere at hjorten dukker opp i urbane omgivelser.

Forsker Mayumi Ueno har derfor reist til Norge. Her skal hun blant annet snakke med jegere og grunneiere, for å lære mer om hvordan vi forvalter hjortevilt.

– Den største forskjellen mellom Norge og Japan er at grunneierne hos oss ikke har jaktrettigheter. Hvis du har bestått jegerprøver og betalt jegeravgift har du lov til å jakte hvor du vil, forklarer Ueno.

Grunneierne må blir mer involverte

Hun legger til at en grunneier kan forby jakt på deres land, noe en del også gjør – tross store beiteskader.

– Det er mange grunneiere som irriterer seg over jegerne. De synes de er uhøflige og misliker at de ikke har kontroll på hvem som jakter, og når det jaktes. Derfor legger de ned forbud – men klager likevel på beiteskadene.

I følge forskeren har Japan mye å lære av Norge når det kommer til samarbeid mellom jegere og grunneiere.

– Japanske bønder og skogeiere ser ingen fordeler med å ha hjortevilt på sitt land. Hvis vi skal forvalte bestanden på en fornuftig måte må grunneierne få mer råderett. På den måten får de nødvendige insentiver for å bry seg mer om jakta.

Ueno legger til at det også er viktig med samarbeid, fordi jegerne ofte trenger hjelp fra grunneiere for å få med seg bytte ut av skogen.

– Jegerne skyter færre dyr fordi de ikke klarer å få med seg bytte ut av skogen. Hvis grunneieren hjelper til med traktor eller firehjuling, vil flere dyr bli skutt.

Den japanske forskeren forklarer at det også er et problem at dagens retningslinjer ikke sier noe om hvor mange dyr som skal skytes i hvert område.

– Det er nødvendig med målrettet avskytning på lokalt plan.

Brukt i kinesisk medisin

Det har likevel ikke alltid vært overflod av sikahjort – snarere tvert imot. Arten har hatt et turbulent liv, og har vært truet med utryddelse flere ganger i mange land. I Japan gikk den fra å være regnet som et hellig dyr, til å bli jaktet på randen av utryddelse på 1800-tallet.

Eksport var en viktig årsak til at sikahjorten ble utsatt for så hardt jakt. Mens hermetisert kjøtt ble solgt til USA, gikk skinnene til Frankrike. Gevir med basthud ble på sin side eksportert til Kina, siden dette var en populær ingrediens i tradisjonell kinesisk medisin. Der har sikahjorten nesten utryddet, men har lenge blitt avlet på for medisinsk bruk.

Viltkjøtt er dårlig kjøtt!

Sikahjorten ble reddet fra utryddelse da det i 1888 ble innført jaktforbud. Dette varte i litt over ti år, før forbudet ble gjeninnført i 1920.

I 1950 ble det igjen lov å jakte – men det var forbud mot å jakte hunndyr helt frem til1977. Troféjakt på hunndyr var likevel ikke lov før i 1993. Da var imidlertid bestanden allerede i ferd med å komme ut av kontroll. Statistikken viser enorm vekst gjennom hele nittitallet, frem til i dag.

– I forbudsperiodene mistet vi mye av jakttradisjonene våre. I dag er snittalderen på den japanske jegeren over 60 år, og tallet på jegere går stadig nedover, forklarer forsker Ueno.

Hun legger til at det også er et problem at hjorten lenge ble jaktet bare som trofé, ikke mat. Kunnskap om hvordan man håndterer viltkjøtt forsvant derfor.

– Eldre folk på bygda sier ofte at viltkjøtt er dårlig kjøtt. Mange har nok opplevd å få servert kjøtt som har blitt slaktet på en måte som har ødelagt kjøttet.

Økt interesse

– Nå ser vi imidlertid at mange har begynt å interessere seg mer for vilt som mat. Flere tar med jaktutbyttet til slakteren, for å få det håndtert skikkelig der, forteller forsker Mayumi Ueno.

Hun legger til at viltkjøtt de siste ti årene har begynt å få rykte på seg for å være sunt. Den japanske forskeren jakter også selv.

– Jeg reiser snart tilbake til Japan, men før det skal jeg på elgjakt. 1. oktober starter også jakten i Japan, så da skal på hjortejakt der.