Hopp til innhold

Forskning Hjort

Jakta påvirker hjortens flukt

Hjortens atferd i forbindelse med flukt fra mennesker påvirkes både av jaktstart og gjentatte forstyrrelser. Særlig starten på jakta fører til at fluktdistansen øker, viser en fersk masteroppgave.

Jakta påvirker hjortens flukt
Fluktdistansen til støkket hjort økte med 712 meter i snitt etter at jakta hadde startet, viser fersk masteroppgave. Foto: Espen Lie Dahl, NINA

De valgene et dyr gjør for å unngå å bli drept påvirker energiforbruket, søk etter mat og atferd i forbindelse med formering. I mange økosystemer er mennesket viktigste predator på hjort, men regulering av jakta gjør at trusselen varierer med sesongene.

Masterstudent Atle Skjørestad ved Universitetet i Sørøst-Norge oppsøkte 18 ulike individer som ble forstyrret (støkket) 97 ganger på dagleie i simulerte jaktsituasjoner. Dyrene ble støkket i august ,rett før jakt, og etter jaktstart i september.

Første studie i sitt slag

I etterkant ble fluktavstand og fluktdistanse bestemt ved å analysere posisjonsdata fra GPS-halsbåndene dyrene var utstyrt med. Ingen tidligere studier har sett på effektene av slik jaktsituasjon, og hvordan den påvirker hjortens atferd i et kort tidsrom før og etter støkking.

– Hjorten i Norge lever tett på mennesker hele året, men som jegere utgjør vi en trussel kun i jaktsesongen. Undersøkelsene mine viser at hjorten påvirkes av denne endringen, ved at både fluktavstand, avstand mellom jeger og dyr, og fluktdistanse øker etter at jakta har startet. Det kan  føre til at hjorten bruker mer energi i jaktperioden, forteller Skjørestad.

Flukten økte med 712 meter

Fluktdistansen var i snitt 1735 meter, og den økte med 712 meter i snitt etter jaktstarten. Fluktdistansen økte også etter andre gangs støkking på samme dag. Avstanden fra dyret til støkker økte også etter jaktstarten, fra 34 meter i snitt til 42 meter.

– For å si hvor stor effekt endringen i atferd har, er det nødvendig å se etter virkning over et lengre tidsrom. Hvis denne kostnaden er stor kan det være en faktor å ta med hensyn til når jakttidene fastsettes. Dersom hjorten etter flukten har mindre aktivitet enn tidligere, vil denne effekten fort forsvinne, sier Skjørestad.

Påvirker aktivitetsmønster

Tidligere forskning viser at rovdyr/jegere bare gjennom å være til stede kan påvirke byttedyrenes atferd. Dette kan for eksempel føre til at byttedyrene endrer aktivitetsmønster, velger leveområder med lavere beitekvalitet eller blir forstyrret i forbindelse med formering. I ytterste konsekvens kan de indirekte effektene påvirke dynamikken i bestanden i større grad enn de direkte, dødelige effektene.

Skjørestad fant ingen sammenheng mellom hjortens bruk av skjul og jaktstart eller gjentatte støkkinger. Hjorten valgte imidlertid steder som gav bedre skjul enn tilfeldig valgte steder i de nære omgivelsene både før og etter støkking.

Forvaltes gjennom jakt

Hjorten er en de mest utbredte ville hjortedyra både i Europa og i Nord-Amerika. Den er en viktig art i mange økosystemer og et viktig jaktobjekt i mange land. I de aller fleste land i Europa er jakt den viktigste måten å forvalte bestandene av hjort på, også i Norge. Det er i stor grad jakta som bestemmer bestandens vekstrate og bestandsutvikling. Opptil 90 prosent av dyra i bestanden som overlever sitt første leveår blir før eller senere skutt i jakta.

– Ved å undersøke endringer i hjortens atferd ved jaktstart, kan vi lære om dyrenes evne til å tilpasse seg en sesongmessig endring i risikoen ved å bli jaktet på, hvor raskt den skjer og hvor sterk denne effekten er. Ved å endre bruk av leveområder kan hjorten øke sin mulighet for å overleve jakta. De kan lære av erfaring og bli bedre til å unngå jegere når de bli eldre, sier Skjørestad.

Les masteroppgaven her: Jaktstart trigger endringer i fluktatferd hos hjort