Hopp til innhold

skrantesjuke

Hvor mange skrantesjuke dyr er det?

Hvor mange dyr må testes før vi kan være rimelig sikre på at en bestand ikke er smittet med skrantesjuke?

Hvor mange skrantesjuke dyr er det?
Den nye beregningsmodellen tar hensyn til hvor i smitteforløpet dyret er, alder, prøvekvalitet og hvilke type vev som er testet, forklarer Hildegunn Viljugrein, seniorforsker ved Veterinærinstituttet. Foto: Bryndis Holm

En nylig publisert vitenskapelig artikkel presenterer et nytt modellverktøy for å estimere forekomst og sannsynlighet for å finne dyr som er smittet med skrantesjuke (Chronic Wasting Disease – CWD) i en bestand.

Artikkelen har tittel “A method that accounts for differential detectability in mixed samples of long-term infections with applications to the case of Chronic Wasting Disease in cervids” og er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Methods in Ecology and Evolution. Det er forskere fra Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Oslo som står bak studiet.

Vil smittede dyr teste positivt?

– Hvor sikre er vi på at et smittet individ faktisk vil teste positivt? Ved en langvarig infeksjon, som skrantesjuke, må metodikken ta hensyn til hvor langt i smitteforløpet dyret har kommet. Testenes evne til å fange opp positive dyr er avhengige av hvor i smitteforløpet dyret er, alder, prøvekvalitet og hvilke type vev som er testet. Den nye beregningsmodellen tar hensyn til alt dette, forklarer Hildegunn Viljugrein, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

Kan ikke teste en hel bestand

Det er utfordrende å estimere forekomst av smittsomme sykdommer hos vilt. Det er ikke lett å ha oversikt over alle individene i en bestand, og av logistiske og kostnadsmessige årsaker er det vanskelig å teste mange nok dyr. Metodene som er godkjent for testing for skrantesjuke krever prøver fra døde dyr, derfor kan man heller ikke teste hele bestander. Det må gjøres beregninger basert på data fra vev samlet inn fra jegere.

Den nye beregningsmodellen blir et viktig verktøy for videre arbeid med skrantesjuke.

Modellen vil bli brukt for å estimere sannsynlighet for fravær av skrantesjuke på Hardangervidda og Nordfjella sone 2, som er de to villreinbestandene nærmest Nordfjella sone 1 der skrantesjuke først ble påvist.

Denne nyhetssaken er også publisert på engelsk hos Veterinærinstituttet 

Aktuelle lenker