Hjortevilt og trafikk i Norge. 2009: NINA-rapport
Sammendrag
Fullversjon: NINA Rapport 463, 86 sider, publisert 2009
Hjorteviltet er en viktig naturressurs i Norge, med stor økonomisk og rekreasjonsmessig betydning for jaktrettshavere og jegere. I takt med stadig økende bestandstetthet ser vi også økende samfunnskostnader forbundet med hjorteviltet. Dette gjelder spesielt i form av økt antall trafikkulykker. Slike ulykker medfører ofte store skader på kjøretøy, og at det påkjørte dyret dør. I tillegg kan sjåfør og/eller passasjerer skades, i verste fall med fatal utgang. For å få en bedre oversikt over omfanget av hjortevilt-trafikkulykker (HTU) i Norge, samt øke kunnskapen om mekanismene bak, har vi i denne rapporten analysert variasjonen i antall HTU over tid og mellom områder for perioden 1970-2007.
Over 138 000 påkjørsler på vei
Grunnlagsmaterialet var det offisielle antallet elg (elg-trafikk), hjort (hjort-trafikk) og rådyr (rådyr-trafikk) som hvert år drepes i trafikken, og som rapporteres fra kommunene til Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette er dyr som er drept i sammenstøtet eller avlivet i etterkant av slike ulykker. Totalt er det rapportert 138 305 HTU i studieperioden. I tillegg har vi benyttet HTU-data innsamlet av Jernbaneverket for deler av studieperioden. Dette er et utvalg av den offisielle påkjørselsstatistikken hos SSB, men med ytterligere detaljer om tid og sted for påkjørsel.
Påkjørsler hvor dyr ikke dør er også viktige
Vi har også benyttet et materiale med informasjon og tid, sted og utfall av hjortevilt-trafikkulykker på vei; det vil si også individer som er påkjørt, men som ikke er drept som følge av ulykken. Dette materialet er basert på data innrapportert fra kommunene til Hjorteviltregisteret ved NINA naturdata. Variasjonen i antall HTU er analysert i forhold til en rekke mulige forklaringsvariabler. Disse er i all hovedsak basert på offentlig tilgjengelig statistikk over jaktuttak, trafikkbelastning (antall biler, personbilkilometer, passasjerkilometer), veitype, veitetthet, vilttiltak og klima, samt kartfestet informasjon om arealtype og landskapsforhold. I tillegg har vi benyttet indekser på bestandstetthet og struktur basert på sett elg-materialet som hvert år samles inn av norske elgjegere.
Tidligere studier skaper forventninger til resultatet
Basert på tidligere studier forventet vi effekter av både 1) viltrelaterte årsaker (bestandstetthet, atferd), 2) habitatrelaterte årsaker (mattilgang), 3) værforhold (snødybde, temperatur) og 4) menneskerelaterte forhold (veitetthet, trafikkbelastning) på variasjonen i antall HTU. Vi var spesielt interessert i å avdekke den relative betydningen av varierende bestandstetthet (målt som antall felte dyr), trafikkbelastning og vinterklima for variasjonen i antall HTU. Hjortevilt kan potensielt bevege seg over store områder, og kan i perioder fordele seg klumpvis i landskapet. Det betyr at den romlige skalaen også kan være viktig for utfallet av analysene.
Stor økning i hjortevilt-trafikkulykker
Analysene ble derfor gjennomført både på nasjonal (1970-2007), fylkesvis (1976-2007) og kommunal skala (1987-2007). Resultatene viser at antallet HTU som involverer elg, hjort og rådyr har økt mye fra 1970 (441) til 2007 (6996). Størst økning har det vært i antallet hjort-trafikk (2,8 % pr. år), etterfulgt av elg-trafikk (1,7 % pr. år) og rådyr-trafikk (1,6 % pr. år). De aller fleste HTU skjer på veinettet. For hjort og rådyr er mindre enn 10 % av HTU relatert til jernbanen. Det var likevel stor grad av samvariasjon over tid mellom antallet HTU på vei (HTU-bil) og antallet HTU på jernbane (HTU-tog).
Flest rådyr som dør
I løpet av studieperioden ble det påkjørt og drept flest rådyr (77 353), etterfulgt av elg (49 462) og hjort (11 490). På fylkesnivå ble det påkjørt flest hjortevilt i Hedmark, etterfulgt av Akershus, Østfold og Nord-Trøndelag. Antall elg-trafikk var høyest i Hedmark, mens antall hjort-trafikk og rådyr-trafikk var høyest i henholdsvis Møre og Romsdal og Akershus. Det var også store forskjeller i antall og artsfordeling av HTU mellom kommuner. Fra Helgeland til Finnmark dominerte elgen, mens hjorten dominerte fra Sunnhordland til Møre. I resten av landet utgjorde rådyret den største andelen av hjortevilt påkjørt og drept i trafikken.
Farlig i mørket
Basert på det begrensa materialet med data med informasjon om tid og sted for HTU fant vi at flest hjortevilt blir påkjørt i den mørke delen av døgnet. I løpet av døgnet blir det påkjørt flest hjortevilt mellom kl. 06.00 og 08.00 på morgenen og mellom 17.00 og 20.00 på kvelden. Dette sammenfaller med tiden på døgnet der hjorteviltet vanligvis er svært aktivt, samtidig som det er stor trafikkbelastning. Tilsvarende finner vi at flere hjortevilt blir påkjørt på natten (fra 22-05) enn på dagen (09.00-16.00), til tross for vesentlig høyere trafikkbelastning på dagen. Både hjorteviltadferd og siktforhold er antagelig medvirkende til dette mønsteret.
Flest ulykker vinterstid
I løpet av året blir det påkjørt desidert flest hjortevilt fra oktober til februar og færrest fra april til august. Dette mønsteret er mer utpreget for elg og hjort enn for rådyr. Høyere påkjørselsfrekvens vinterstid sammenfaller med større konsentrasjoner av dyr i områder med høy vei og jernbanetetthet i denne perioden, samt generelt dårligere siktforhold.
Hanndyr påkjøres oftere
Det var også ulik påkjørselsfrekvens av hanndyr og hunndyr for de respektive artene. For elg og hjort var det lavere andel hanndyr blant de voksne (= 1 år) individene drept i trafikken (elg: 38 %, hjort: 36 %), men med stor variasjon mellom områder og over tid. Andelen rådyrbukk i HTU-materialet (samlet for perioden: 49 %) sank i løpet av studieperioden, sannsynligvis som følge av synkende andel rådyrbukk i bestandene. Tilsvarende fant vi at andelen voksne hann-dyr blant elg og hjort var lavest i første halvdel av 1990-tallet.
For elgen sammenfaller dette med en tilsvarende utvikling i andelen okser observert under jakta. Vi fant også positiv samvariasjon mellom fylker i andelen okser påkjørt og observert under jakta, men der andel okser observert var lavere (33 %) enn andel okser påkjørt (38 %). Dette kan skyldes at okser har høyere påkjørselsrisiko, eller at de observeres med mindre sannsynlighet enn elgkyr. Med bakgrunn i HTU-materialet synes andel bukk i hjortebestandene å være betraktelig lavere i etablerte bestander på Vestlandet enn i mer nyetablerte bestander på Østlandet og i Trøndelag. Sannsynligvis skyldes dette en kombinasjon av større jakttrykk på hanndyra og forskjellig spredningsbiologi for bukker og koller.
Bestandstetthet og trafikkbelastning viktige faktorer
Den massive økningen i antall HTU i studieperioden kan best forklares som en følge av økende bestandstetthet og økende trafikkbelastning på vei og jernbane, der økende bestandstetthet synes å være viktigst. Både for Norge samlet, og på fylkes og kommunenivå var det en nær og positiv samvariasjon mellom antall HTU og antall dyr felt for de respektive artene. Antall dyr felt er antatt å være en relativt god indeks på utviklingen i bestandsstørrelse for elg, hjort og rådyr i Norge, i alle fall innenfor større områder. I tillegg fant vi at antall elg-bil økte med økende antall elg sett pr. jegerdagsverk – en annen, og uavhengig indeks på bestandstetthet hos elg. På grunn av den nære samvariasjonen mellom antall HTU og antall felte dyr (eller elg sett pr. dagsverk), samt en felles økende trend for antall felt og trafikkbelastning, valgte vi å benytte andel HTU som responsvariabel (antall HTU dividert med antall felt av en gitt art) i de statistiske modellene.
Flere personbiler gir flere ulykker
Det var en generell økning i andel HTU-bil i studieperioden for alle artene, mens andel HTU-tog kun økte for hjort (ikke analysert på fylkesnivå). Bakgrunnen for økningen andel HTU-bil på veinettet kunne tilskrives en økning i trafikkbelastning (målt som antall personbilkilometer for biler registrert innen fylke). Økningen i antall personbilkilometer varierte lite mellom fylker. På den annen side fant vi at betydningen av trafikkbelastning varierte mye mellom fylker, hvilket antyder at antall personbilkilometer ikke er helt dekkende for variasjonen i påkjørselsrisiko hjorteviltet erfarer i de forskjellige fylkene.
Har økt trafikk på jernbane betydning?
Også på jernbanen har det vært en trafikkøkning i perioden, målt som antall passasjerkilometer. Det er likevel uklart om denne økningen reflekterer en tilsvarende økning i antall tog i alle deler av landet. Det var ingen effekt av varierende antall passasjerkilometer på variasjonen i rådyr-tog, men det var en positiv effekt på andel elg-tog og hjort-tog. Hvorvidt sistnevnte skyldes økende trafikkbelastning på jernbanen er imidlertid usikkert ettersom også endringer i hjortens utbredelse kan spille inn; i løpet av studieperioden har hjorten spredd seg til store deler av Østlandet og Trøndelag, hvor det er langt høyere tetthet på jernbanenettet enn på Vestlandet. Dette kan være en medvirkende årsak til den økende andelen hjort påkjørt av tog.
Snø har mye å si for påkjørselstatistikken
I tillegg til effekten av trafikkbelastning fant vi at andel HTU varierte med værforholdene. Andelen elg-trafikk var relativt sett høyere i år med mye snø og lav vintertemperatur, samt i år med høy sommertemperatur. Vi fant hovedsakelig en effekt av snødybde i fylker med i gjennomsnitt mye snø, mens effekten var liten i fylker med lite snø. Tilsvarende fant vi at andel hjort-trafikk økte med mengden snø, mens andel rådyr-trafikk økte med økende sommertemperatur og synkende vintertemperatur. Den positive samvariasjonen mellom snødybde og andel HTU for elg og hjort er mest sannsynlig et resultat av at dyrene konsentreres i mer snøfattige områder nærme vei og jernbane under slike forhold, og dermed utsettes for større påkjørselsrisiko.
Temperaturen påvirker dyrenes aktivitetsnivå
Tilsvarende er det sannsynlig at lave vintertemperaturer øker aktivitetsnivået hos hjorteviltet, med påfølgende større veikryssingsfrekvens. Rådyret beveger seg vanligvis over mindre områder enn elg og hjort, og har dessuten hovedutbredelsen i mer snøfattige områder. Dette kan forklare den mindre betydningen av snødybde for denne arten. For elg og andre hjortevilt er det antatt at høy sommertemperatur medfører redusert aktivitetsnivå på grunn av økende grad av overoppheting. Den positive effekten var derfor overraskende. En mulig årsak er at elg og rådyr øker den relative aktiviteten på nattestid i varme somre for å kompensere for redusert aktivitet på dagen. Samtidig er siktforholdene generelt lavere på natten enn på dagen, noe som kan øke påkjørselssannsynligheten. Også økt insektsaktivitet er satt i sammenheng med økt aktivitet og påkjørselsfrekvens i varme somre.
Færre påkjørsler med lav andel elgokser i bestanden
Andelen okser i bestanden hadde en negativ effekt på andel elg-trafikk ulykker. Med andre ord blir det påkjørt relativt flere elg i år med få okser i bestanden. Dette er motsatt av hva vi forventet basert på forskjellene i andel okser i elg-trafikk og sett elg-materialet. Bakgrunnen for dette er uklart, men kan skyldes at andel elg-trafikk overestimeres i år med lav okseandel fordi okser observeres med større sannsynlighet enn kyr.
Mange faktorer som spiller inn
I likhet med variasjonen over tid kunne mye av variasjon i antall HTU pr. km2 mellom kommuner forklares med varierende bestandstetthet (målt som antall felt pr. km2). Av samme grunn benyttet vi andel HTU som responsvariabel i de statistiske modellene. Variasjonen i andel HTU var i sin tur assosiert med varierende trafikkbelastning, klima, landskapsforhold, vegetasjons-forhold og bestandsstruktur mellom områder. For alle artene var det en positiv effekt av trafikkintensitet (antall kjøretøy pr. km vei) og indirekte av veitetthet (korrelert med trafikkintensitet).
I tillegg fant vi at andelen elg og rådyr som påkjøres er høyere i kommuner med mye snø. Andel hjort som påkjøres er høyere i kommuner med mye høytliggende terreng, der en kan forvente større konsentrasjoner av dyr i dalgangene om vinteren. Også andelen av veinettet bestående av høytrafikkerte riks- og Europaveier hadde betydning for andelen HTU-bil, særlig for elg og hjort. For elgen var det dessuten en positiv effekt av andel okser i bestanden, og av andel kalv. Sistnevnte kan skyldes at ku med kalv er mer ømfintlig for dyp snø og derfor i større grad trekker mot mer snøfattige og veitette områder vinterstid.
Fungerer viltgjerder?
Ettersom fordelingen av de fleste vilttiltak mot trafikkpåkjørsler er vanskelig tilgjengelig fra større områder, undersøkte vi kun betydningen av viltgjerder (data fra Vegvesenet). Andelen veier med viltgjerder varierte mye mellom kommuner og fylker, der hoveddelen av viltgjerder var konsentrert til sentrale østlandsområdet. Andelen veier med viltgjerder hadde tilsynelatende en positiv effekt på andelen elg og rådyr påkjørt, og ikke negativ som forventet. Med andre ord blir relativt flere elg og rådyr påkjørt i kommuner med stor andel viltgjerder, hvilket neppe avdekker et årsaksforhold. Bakgrunnen for dette forholdet er trolig at viltgjerder hovedsakelig etableres i kommuner med høy trafikkintensitet og høy andel HTU. Det var da også en nær positiv samvariasjon mellom trafikkintensitet og andel veier med viltgjerde mellom kommuner. I tillegg kan det eksistere andre faktorer av vesentlig betydning for variasjonen i HTU mellom områder som vi ikke har identifisert. Uten å kontrollere for disse kan det være vanskelig å avdekke mindre effekter av viltgjerder på variasjonen i andel HTU.
Ikke alt kan forklares
Totalt klarte vi å forklare mellom 28 og 36 % av variasjonen i andel HTU mellom kommuner for de forskjellige artene. Den gjenværende variasjonen er sannsynligvis et resultat av mange små faktorer som skaper spesielle betingelser i hver enkelt kommune. Dette gjelder for eksempel fordelingen av veier i forhold til hovedutbredelsen av hjortevilt, kryssende daler i forhold til transportkorridorer, siktforhold langs veinettet, hastighet og vegetasjonsforhold. Interessant nok fant vi at mer rådyr ble påkjørt i fylker der mye av veinettet overlappet med kulturmark, og at elgen i større grad blir påkjørt i kommuner med mye av veinettet i skog. Begge deler var å forvente tatt i betraktning disse artenes habitatpreferanser. Det er samtidig grunn til å tro at feilvariasjon i antall HTU og upresise forklaringsvariabler har påvirket resultatet.
Langt fra alle dyr som påkjøres dør
Andel hjorteviltpåkjørsler som fører til at dyret dør direkte eller senere blir avlivet varierer fra 60 % (elg) til 80 % (rådyr), mens de resterende aldri gjenfinnes eller ”friskmeldes”. Variasjon i ressurser til ettersøk kan derfor ha medført feilvariasjon i antall HTU mellom områder, arter og år. Tilsvarende vil antall dyr felt ikke alltid være en presis indeks på bestandsstørrelsen. Særlig for bestander som varierer mye over tid som følge av varierende jakttrykk (eller predasjon), vil jaktuttaket bare delvis reflekterer bestandsstørrelsen, og ofte med en tidsforsinket respons. I analysene kontrollerte vi kun delvis for slike forhold.
Mangler gode mål på trafikkbelastning
Et vesentlig problem for utfallet av analysene er dessuten mangelen på presise estimat på trafikkbelastning. Antall personbilkilometer pr. år for biler registrert innen fylke er trolig bare delvis dekkende for variasjonen i trafikkbelastning over tid fordi den ikke tar høyde for trafikk på tvers av fylkesgrenser og varierende gjennomfartstrafikk. Bedre mål på trafikkbelastningen på enkeltveier til forskjellig tid av året er nødvendig for å øke presisjonen i analysene. Tilsvarende er det i framtidige analyser ønskelig med bedre estimat på frekvensen av tog på jernbanenettet.
Hva når klimaet endrer seg?
Alt i alt antyder resultatene at variasjonen i antall HTU over tid og mellom områder er et produkt av varierende bestandstetthet, trafikkbelastning og vinterklima, samt en rekke andre faktorer som hver enkelt har mindre betydning. Varmere klima kan på sikt medføre at vinterklima blir mindre viktig og at antallet HTU i forhold til bestandsstørrelsen vil reduseres. Det er imidlertid mye usikkerhet med hensyn til hvordan klimaendringene vil påvirke mengde og fordeling av snø i fremtiden. For eksempel kan økende snømengder i høyereliggende områder som følge av generelt mer nedbør, medføre at en vesentlig større andel av hjorteviltet trekker ned i dalganger og lavereliggende områder vinterstid, med påfølgende høyere påkjørselsrisiko.
Råd til lokal viltforvaltning
Lokal viltforvaltning som ønsker å redusere antallet hjortevilt-trafikkulykker vil på kort sikt være best tjent med å redusere bestandstettheten eller trafikkbelastningen. Den effektive trafikkbelastningen (dvs. den som erfares av hjorteviltet) kan reduseres ved viltgjerding eller andre tiltak som holder hjorteviltet borte fra veinettet (eks. fôring). Effekten av dette synes dog å være be-grenset, med mindre det gjennomføres i utstrakt grad. Resultatene antyder dessuten at antall HTU øker proporsjonalt med antall dyr skutt, men mindre enn proporsjonalt med trafikkbelastningen. Det antyder at bestandstettheten må halveres, mens trafikkbelastningen må mer enn halveres for å oppnå en halvering av antall HTU.
En vesentlig reduksjon i bestandsstørrelse kan således medføre en stor reduksjon i antall HTU og relaterte kostnader. Samtidig vil jaktinntektene reduseres for mange jaktrettshavere. Hvor mye vil avhenge av lokale bestandsforhold og andre kostnader forbundet med hjortevilt (eks. beiteskader). Med dagens påkjørselsfrekvens av elg er kostnadene vel så store som jaktinntekter i mange områder.
Veien framover
Selv etter vesentlig bestandsreduksjon er det vår oppfatning at hjortevilt-trafikkulykker vil forbli et problem, med konsekvenser for mennesker og dyrs velferd. For å ytterligere å redusere problemet er det nødvendig med flere observasjonsstudier (som dette) og eksperimentelle studier av avbøtende tiltak. For begge typer studier er det viktig å forholde seg til en romlig skala som avspeiler hjorteviltets varierende arealbruk. Det betyr at mange kommuner vil være for små arealenheter til at fornuftige studier kan gjennomføres.
Tilsvarende bør observasjonsstudiene i større grad benytte HTU-data med tilleggsinformasjon om påkjørselstidspunkt, sted, kjøretøy og værforhold. Dette er informasjon som ofte registreres av kommunale viltnemnder, men som inntil nylig ikke har vært mulig å registrere i offentlig tilgjengelig databaser. Denne muligheten eksisterer nå i form av Hjorteviltregistret ved NINA naturdata (www.hjorteviltregisteret.no).
Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M. 2009. Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk-ulykker i perioden 1970-2007 – NINA Rapport 463. 84 s.