Hopp til innhold

Elg Hjort Jakt

Hjortejakta til nye høyder

Aldri før er det felt så mange hjort som i jaktåret 2018/19. Elgjakta går noe ned. Totalt ble det felt 43 800 hjort og 30 600 elg i løpet av jaktåret.

Hjortejakta til nye høyder
Hjortejakta økte med 10 prosent fra jaktåret 2017/18 til jaktåret 2018/19. Foto: Espen Lie Dahl, NINA

Det er Statistisk Sentralbyrå (SSB) som fører statistikkene over felt vilt. Hvert år gir de ut oppsummeringer av de tall de har behandlet etter at jegerne har rapportert. Vi anbefaler en kikk på SSBs jaktsider.​

Trenden fortsetter

Utbyttet fra hjortejakta økte med 10 prosent fra foregående jaktår, mens elgjakta hadde en nedgang i utbyttet på 3 prosent. Trenden med at det stadig felles mer hjort enn elg fortsetter. Etter årtusenskiftet har utbyttet fra elgjakta gått gradvis ned i mange av de viktige elgområdene, og antall fellinger nådde sin foreløpige bunn i jaktåret 2016/2017. I samme periode har antall felte hjort under jakta fortsatt å stige og passerte elgjakta i 2008/2009.​​

Ser vi på fellingskvotene – 62 700 hjort og 39 800 elg – endte fellingsprosentene på 70 prosent for hjort og 77 prosent for elg.​

Hjorten har stort vekstpotensial

–​ Denne utviklingen er som forventet og har nå pågått i noen år, sier Webjørn Svendsen, viltkonsulent i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

Kronhjortstammene har et stort vekstpotensial i Norge. Dette er en art i utbredelse og det er fortsatt store områder hvor det ikke er etablert kronhjort i faste stammer. Det tar imidlertid tid å få faste livskraftige stammer av kronhjort etablert, og det er grunn til å tro at vi fortsatt i mange år vil se vekst i avskyting av kronhjort. Særlig på Øst- og Sørlandet, hvor den nå begynner å få etablert stammer og bestandsutviklingen skyter fart, men også i kystområdene lengere nord, er det grunn til å forvente at kronhjorten etablerer seg.

I tillegg må vi ikke glemme at det pågår en bestandsreduksjon i områdene rundt det CWD-rammede området i Nordfjella, hvor kommunene har øket uttaket av dyr vesentlig. Dette er også med og påvirker fellingsuttaket det siste året.

Elgen sliter

Samtidig som hjortestammene vokser, har vi sett at elgen sliter i deler av landet. Særlig i sør kan det tyde på at varmere klima, parasitter og sykdommer påvirker elgstammene negativt. Det er ikke bare færre dyr som blir felt. Elgen har også blitt mindre, og den produserer færre kalver sammenlignet med det den har gjort tidligere i deler av landet.

Bortsett fra Vestlandet har elgen nå etablert seg over hele fastlands Norge, og den har ikke lenger det samme potensialet til å øke i antall som kronhjorten har.

– Mens elgstammen tynnes ut og svekkes i de sydligere deler av landet, vil kronhjorten ekspandere og ta i bruk de samme områdene. Dette skyldes ikke intern konkurranse og at hjorten utkonkurrerer elgen. Det er en naturlig utvikling som både skyldes klimaendringer og flere andre faktorer, forklarer Svendsen. ​

Første året med hjortejakt i Østfold

I jaktåret 2018/19 ble det for første gang åpnet for hjortejakt i Østfold. Det ble gitt fellingstillatelser til 18 hjort, og 11 dyr ble felt. Selv om hjorten stadig inntar nytt terreng, er det Vestlandet som fortsatt er kjerneområdet.

Flest hjort felt i Sogn og Fjordane

I alt felte jegerne i dette fylket 12 300 dyr av en kvote på 18 400. Det var 1 800 flere enn foregående år og gir en fellingsprosent på 67. I de to andre store hjortefylkene, Møre og Romsdal og Hordaland, ble det skutt henholdsvis 12 300 og 8 700 dyr.

Trøndelag er det største elgjaktfylket

Under fjorårets elgjakt ble det av en kvote på 9 700 elg, felt nesten 8 200 dyr i Trøndelag. Dette gir en fellingsprosent på 85. Hedmark, det andre store elgjaktfylket, hadde en fellingskvote på 6 300 og nesten 5 000 ble felt. Dette gir en fellingsprosent på 80.​

 

Les mer om statistikken hos SSB ​

Les saken hos Norges Jeger- og Fiskerforbund