Hopp til innhold

Grunneier og jaktrettshaver

Viktige datoer

15.01: Fremme forslag om nytt minsteareal

01.04: Trekke eiendom ut av godkjent eller omsøkt vald

01.04: Trekke et vald ut av godkjent bestandsplanområde

01.05: Søke om godkjenning av vald

01.05: Melde endringer i valdet til kommunen

01.05: Søke om godkjenning av bestandsplanområde

01.05: Melde endringer i bestandsplanområdet til kommunen

01.05: Søke om godkjenning eller endring av bestandsplan

Aktuelle lenker

Retten til å jakte hjortevilt

Jaktretten tilhører grunneier dersom ikke annet er bestemt. Jaktrettshaver kan søke kommunen om å få godkjent sin eiendom som vald.

Først når viltet er felt på lovlig vis, kan rettighetshaveren påberope seg eiendomsretten til dyret. (Foto: Egill J. Danielsen)

Først når viltet er felt på lovlig vis, kan rettighetshaveren påberope seg eiendomsretten til dyret. Foto: Egill J. Danielsen.

Et vald kan bestå av en eller flere eiendommer, men den samlede størrelsen på det tellende arealet må minst tilsvare størrelsen på det fastsatte minstearealet for arten.

Ingen kan påberope seg eiendomsrett til viltet i Norge. Retten til jakt og fangst ble ved jaktloven av 20. mai 1899 lagt til grunneieren.  Denne retten er videreført både i jaktloven av 1951 og viltloven av 1981. Det er likevel ikke slik at grunneieren eier noen av de dyrene som befinner seg på hans/hennes eiendom, ei heller om disse dyrene skulle være hjortevilt.

Denne retten er videreført både i jaktloven av 1951 og viltloven av 1981. Det er likevel ikke slik at grunneieren eier noen av de dyrene som befinner seg på hans/hennes eiendom, ei heller om disse dyrene skulle være hjortevilt.

Jaktrett innebærer retten til å felle en eller flere individer av de artene det er lovlig jakt på, og innenfor de rammebetingelsene som framgår av lover og forskrifter. Under lovlig jakttid for elg, hjort og villrein disponerer grunneieren (eller den som besitter jaktretten) retten til å felle et gitt antall dyr av bestemt kjønn og alder for den aktuelle arten. For rådyr er det kun retten til et gitt antall dyr.

Han eller hun kan imidlertid ikke under noen omstendigheter peke på noen av de dyra som går på eiendommen og utbasunere; «Den er min!».  Den uttalelsen har kun gyldighet for de dyra som henger i vedkommendes slaktebod og som er lovlig felt.

Hjorteviltforskriften er et sentralt dokument i denne sammenhengen, og lister hvilke betingelser som skal være oppfylt for å få tildelt fellingstillatelse.

Jaktrettshaverne har ansvaret for organisering og tilrettelegging av jaktutøvelsen. De har også et betydelig ansvar for bestandsplanleggingen gjennom utarbeidelse og gjennomføring av avskytingsplaner, og ikke minst koordinering med tilgrensende vald.

Bortleie av jaktrett

En grunneier kan avtale særskilt bortleie av jaktrett, men denne skal da være skriftlig, jf. viltloven § 28.

I enhver form for avtale om utleie av en eiendom til jakt på hjortevilt bør det komme tydelig fram om leietager kun leier muligheten til å utøve jakt på eiendommen, eller om vedkommende også gis fullmakt til å foreta administrative endringer, som for eksempel å melde en eiendom inn eller ut av et vald.

 

Viltloven § 28.(jaktrett for bruker, leie av jaktrett)

Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Forbeholder grunneieren seg jaktretten, kan jakt ikke drives på brukerens åker og eng i tiden fra og med 1. mars til og med 30. september.

Jaktrett kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når jaktretten følger bruksretten til eiendommen. På jordskifte kan det allikevel bestemmes at jaktretten fortsatt skal være felles helt eller delvis.

Avtale om særskilt bortleie av jaktrett skal være skriftlig. Gjelder avtalen for mer enn 5 år, skal leier og utleier sørge for at melding om leieforholdet med opplysning om vilkårene straks blir sendt kommunen.

Fremleie av jaktrett kan ikke finne sted uten samtykke fra den som har jaktretten etter § 27.

Kongen kan gi regler om forbud mot fremleie av jaktrett.

Overlater grunneieren til noen annen enn grunnens bruker å utøve jakten, er også eieren ansvarlig for økonomisk skade som jakten volder brukeren.

Reglene i denne paragraf om retten til jakt gjelder også retten til fangst.

Fellesjaktavtaler

Forskrift om forvaltning av hjortevilt har retningslinjer knyttet til fellesjaktavtaler i § 18.Fellingstillatelsens gyldighet og fellesjaktavtaler:

For villreinjakt og for jakt i bestandsplanområder for elg og hjort kan fellingstillatelser gitt til et vald, benyttes i ett eller flere andre vald i villreinområdet/bestandsplanområdet. En slik avtale kan gjelde for hele jakta eller en avgrensa del av jaktperioden. Dette forutsetter skriftlig fellesjaktavtale mellom de aktuelle valdene.

 

I villrein- og i bestandsplanområder kan effektiviteten av jakta økes ved at det inngås fellesjaktavtaler som tillater at jegerne kan krysse valdgrensene. Slike avtaler kan gjelde hele eller deler av området, og avtalene kan være utformet på flere ulike måter.

De bør som et minstekrav inneholde hvilke vald avtalen omfatter, om avtalen er gjensidig mellom alle valdene og eventuelle unntak fra dette, samt hvilke tidsrom (perioder av jakta og eventuelt år) avtalen skal gjelde.