Landbruksmaskiner: En sentral dødsårsak for rådyrkje

Nest etter reven er det faktisk landbruksmaskiner som dreper flest rådyrkalver. Tall fra en svensk studie viser at opptil 30 til 40 prosent av alle kalvene i enkelte områder blir kjørt i hjel under slåtten. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort å hindre at alle disse stryker med.

– Rådyrene gjemmer ungene sine mens de beiter, og kommer bare tilbake i korte perioder for å amme. Når gresset på åkrene begynner å vokse seg høyt blir dette et populært gjemmested for mødrene, som ofte kan være borte fra lammene sine i opptil 12 timer i strekk.

Det forteller seniorforsker John Linnell ved NINA (Norsk Institutt for Naturforskning), til Hjortevilt.no. Han legger til at du aldri må ta meg deg et rådyrkalver, selv om det kan virke forlatt.

– Mora er nesten helt sikkert i området. Du må heller ikke ta på kalven, for mora kan komme til å avvise det dersom hun kjenner lukten av mennesker.

Linnell har forsket mye på rådyradferd, og forteller at kalvene er spesielt sårbare de første par leveukene. Da flykter de ikke uansett hvor nært reven eller traktoren kommer når de bare er et par uker gamle.

– I stedet trykker de seg mot bakken og slutter nesten å puste – noe som gjør at de er nær sagt umulig å se for traktorføreren før det er for seint. Kalvene kan ofte være på vei inn i fôrhøsteren før de oppdages, noe som helt klart er en forferdelig opplevelse for bøndene.

 

Dyrevelferd og bondepsyke

I Norge er ikke rådyret truet, men av hensyn til både dyrevelferd og bøndenes psyke er det likevel ønskelig å finne løsninger på problemet. Noen steder kan dessuten problemet være så stort at det påvirker rekrutteringen til rådyrbestanden.

– I enkelte distrikt er det så mye som 60 prosent av kalvene som dør i løpet av sommeren som følge av rev og slåmaskiner. Det er mye å hente – både i forhold til dyrevelferd og seinere jakt – dersom vi kan redusere disse to dødelighetsfaktorene, sier Vidar Holthe som er utmarksrådgiver i Norges Skogeierforbund.

Han forteller videre at rådyrkadaveret som forsvinner inn i siloen også er en risikofaktor.

– I enkelte tilfeller kan dette gi bakterievekst som forgifter fôret.

 

Fugleskremsel og droner

I følge Holthe er det likevel ikke så mange løsninger på problemet. Siden rådyrkalvene er nær sagt luktfrie er de vanskelig å søke opp med hund. I Tyskland har man prøvd seg med ulike infrarøde skannere, som kan lokalisere varme kalver i kaldt gress tidlig om morgenen. Foreløpig er imidlertid produktet så dyrt og arbeidskrevende at det mer interesse hos selgerne av produktet enn kjøperne.

– Det er kun to ting som hjelper. Det første går ut på å sette opp fugleskremsel kvelden før. Da kommer mora og henter med seg kalvene sine i løpet av natta. Den andre metoden går ut på å søke opp kalvene med varmesøkende droner, slik at man får båret de vekk før man slår, forteller Holthe.

Droner er imidlertid relativt kostbart og krever dessuten spesialtillatelse. Igjen står det eldste trikset i boka.

– Det skal ikke mer til enn en staur kledd med en kraftfôrsekk eller en godt utsvetta skjorte satt opp med 50 meter mellomrom på åkeren. Når mora kjenner lukten henter hun ungene sine ut av åkeren selv.