Vurdering av dyrevelferd ved merking
Merking påvirker velferden til ville dyr, men hvor mye og hvor sannsynlig det er at dyret lider, avhenger av innfangings- og merkemetodene som brukes og hvor kompetente personene som utfører jobben er. Dette kommer frem i en risikovurdering av merking av ville dyr som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag for Mattilsynet.
Bakgrunnen for at Mattilsynet bestilte risikovurderingen var at tilsynet skal utarbeide en ny forskrift om dyrevelferd knyttet til merking av viltlevende dyr og fugler.
Regelverk for merking og innfanging av ville dyr
Merking og innfangning av ville dyr må godkjennes av Forsøksdyrutvalget under Mattilsynet og av Miljødirektoratet før det kan gjennomføres. De siste årene har stadig flere viltlevende dyr blitt merket ut fra forskningsformål eller som et ledd i å bevare eller forvalte en bestand. Ifølge Mattilsynet brukes det stadig mer avanserte metoder for å fange inn og merke dyr.
Merkeprosjektene på hjort – en oversikt
Metode for å vurdere og beskrive risiko
VKM har gjennomgått og vurdert tilgjengelig vitenskapelig litteratur og data og har deretter har brukt en semikvantitativ tilnærming for å vurdere og beskrive risikoen i denne risikovurderingen.
Risiko og innfangingsmetoder
Følgende metoder anses å utgjøre en høy risiko for dårlig dyrevelferd:
- Påskyting med injeksjonspil fra helikopter av rovdyr som ulv, gaupe, jerv og bjørn. Dette på grunn av de alvorlige frykt og stressreaksjon under jakten og mulighet for dødelighet ved bedøving.
- Bruk av fotsaks til å fange oter og gaupe på grunn av mulighet for stress- og smertereaksjoner indusert av fangsten samt den relativt høye frekvensen av traumer.
Følgende metoder anses å utgjøre en middels risiko for dårlig dyrevelferd:
- Påskyting med injeksjonspil fra helikopter av elg og isbjørn, på grunn av muligheten for dødelighet ved bedøving.
- Påskyting med injeksjonspil av hvalross på grunn av muligheten for dødelighet ved bedøving.
- Fangstnett i vannet for å fange vannlevende pattedyr og fugler, på grunn av stressreaksjoner indusert ved fangst og muligheten for drukning.
- Bruk av fangstnett for å fange flygende fugler på grunn av stressreaksjonene indusert ved fangst og muligheten for alvorlige skader på fjær, muskler og skjelett.
- Bruk av båser (box traps) for rådyr, fjellrev og gaupe på grunn av stress forbundet med fangst og manuell håndtering samt fare for dødelighet ved medikamentell immobilisering.
Risiko og merkemetoder
Når det gjelder merkemetoder, må vekten, formen og størrelsen på merket tilpasses dyret som bærer det. Det må dessuten ikke forstyrre dyrets normale oppførsel, helse eller velferd.
Flere av de mest brukte merketeknikkene påvirker velferden til dyrene i liten grad. Det gjelder f.eks. merking av fugler med fotring, bruk av halsbånd på pattedyr og bruk av microchip.
Følgende metoder anses å utgjøre en høy risiko for negativ dyrevelferd:
- Seletøy på oter og fugler, på grunn av muligheten for å sette seg fast i omkringliggende vegetasjon og fordi seletøyet ikke faller av som planlagt.
- Brenne- og frysemerker på grunn av langvarig smerte- og rekonvalesenstid.
Følgende metoder anses å utgjøre en middels risiko for negativ dyrevelferd:
- Neseplater og nesesadler på ender på grunn faren for å sette seg fast i vegetasjon og muligheten for isdannelse på nebbet under krevende vinterforhold.
- Vingebånd på pingviner på grunn av dokumenterte negative effekter på overlevelse.
- Intraperitoneale implantater på grunn av faren forbundet med det kirurgiske inngrepet og den mulige påvirkning implantatet kan ha på de fysiologiske funksjonene i bukhulen.
Les mer om temaet på nettsiden til Vitenskapskomiteen for mattrygghet.