Analyserer elgpåkjørsler langs jernbanen
Voksende bestander og økt trafikk forklarer mye av økningen i elgpåkjørsler de siste 20 årene. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Jernbaneverket analysert dyrepåkjørsler på norske jernbanestrekninger over en 20-års periode, og vurdert effekten av avbøtende tiltak på Nordlandsbanen. Resultatene presenteres nå i en ny rapport.
Flest elgpåkjørsler vinterstid
De fleste elgpåkjørslene i Norge skjer om vinteren. For hjortedyr i Norge og andre land er det i tillegg rapportert om påkjørselstopper på tiden av året når ungdyrene sprer seg, under brunsten på høsten, i jaktsesongen, og i trekkperioden på vår og høst når mange veger krysses. For elgpåkjørsler på jernbanen viser dataene ingen økt påkjørselsfare hverken under brunsten, jakta, eller i den perioden ungdyrene forlater mora. Elgens oppholdssted er viktigere, nemlig at en større andel elg trekker ned fra høyereliggende sommerområder, og akkumuleres rundt større veger og jernbane i dalbunnene om vinteren.
–I vår case-studie av elgpåkjørsler på Nordlandsbanen fant vi at risikoen for å kjøre på en elg var forbundet med en rekke ulike forklaringsvariabler. I studieperioden på vel 20 år økte antallet elgpåkjørsler med 74 prosent, i takt med nesten samme økning i bestandstettheten av elg på fylkesnivå (63 %), forteller Christer M. Rolandsen, forsker i NINA.
Landskapsformer og værforhold, for eksempel snødybde, påvirker dyrenes vandringsmønster og kryssingspunkter på jernbanen. Gode beiteforhold nær jernbane tiltrekker seg flere hjortedyr, mens nærhet til mennesker og stor trafikk langs jernbanen har motsatt effekt. I sum er det mange faktorer som påvirker sannsynligheten for at tog møter dyr.
Ser ikke elgen for bare trær
Nordlandsbanen er den strekningen i Norge som samlet sett har flest ulykker – også når det tas hensyn til banenes lengde. Langs store deler av jernbanen er det områder med mer eller mindre sammenhengende skog hvor elgen har svært mange kryssingsmuligheter.
Vegetasjonsrydding har til hensikt å fjerne føde og skjul for dyrene, og dermed redusere oppholdstiden på eller nær banen. Ved å rydde bort større trær og annen vegetasjon blir dessuten sikten bedre. Det kan gjøre det lettere for lokfører å registrere kryssende dyr.
–Vi ser at vegetasjonsryddingen Jernbaneverket har gjennomført kan redusere antallet elgpåkjørsler, men at effekten av ryddingen varierer og at det ikke alltid kan spores en nedgang i ulykkesstatistikken, sier Rolandsen.
Forskerne tror denne variasjonen blant annet kan skyldes bredden det blir ryddet, lengden på strekningen som ryddes og håndtering av hogstavfall.
–Vi hadde ikke nok informasjon om slike forhold i denne studien. Det er en påminnelse om at vi i fremtiden vil være tjent med studier som har mulighet for en mer eksperimentell tilnærming hvor slike forhold kan undersøkes nærmere, forklarer Rolandsen.
Kunnskapsmangel
Forskerne ser derfor et stort behov for mer forskning på hvilke tiltak som kan redusere dyrepåkjørsler på jernbanen, men også på veg.
–Før-, under- og etterundersøkelser av tiltak, som også inkluderer en sammenligning med representative kontrollstrekninger, vil gi oss et bedre grunnlag for å avklare hva som faktisk virker og ikke virker. På sikt vil det redusere mengden ressurser som kanaliseres til tiltak uten eller med liten effekt, sier Rolandsen.
Les mer på nettsidene til Norsk institutt for naturforskning.
Jernbaneverket har som en følge av økningen i dyrepåkjørsler utarbeidet en handlingsplan for å redusere ulykkestallene. Som et ledd i dette arbeidet har forskere fra Norsk institutt for naturforskning har analysert dyrepåkjørsler på norske jernbanestrekninger over en 20-års periode, og vurdert effekten av avbøtende tiltak på Nordlandsbanen.
Resultatene presenteres i NINA Rapport 1145:
Rolandsen, C. M., Solberg, E. J., Van Moorter, B. & Strand, O. 2015. Dyrepåkjørsler på jernbanen i Norge 1991–2014. – NINA Rapport 1145. 111 s.